Hva PDF Skriv ut E-post
 
Dippedutt Fra elektronikkens verden: DIP DUT.
DIP er et akronym for Dual-In-Line-Package, og DUT er akronym for Device-Under-Test - altså en liten greie som er under utprøving. I dagligtale er dette nesten det samme som en duppeditt. Forskjellen er at dippedutter så og si alltid er elektroniske. Dette vil si at de bruker en eller annen form for strøm, for eksempel batteri. Petter Smart i Andeby hadde to skuffer i sitt laboratorium. En for duppeditter, og en for dippedutter. Så det er definitivt forskjell på de to!
 
Duppeditt Antakelig fra fransk, "tout petit" = "alt er smått".
En liten sak med uforståelig hensikt og/eller ubegripelig konstruksjon, men selvfølgelig helt vital for at hovedgjenstanden fungerer. Duppeditter kan være elektroniske, mekaniske, eller de kan være noe helt annet. En duppeditt er som regel litt større enn en dippedutt.
 
Teknodings Norsk begrep for en teknisk dings.
Er et såkalt "placeholder name". Placeholder name er engelsk for erstatningsnavn, og kan brukes på ting hvor det riktige navnet enten er irrelevant eller ukjent i den sammenheng begrepet diskuteres. Det er viktig å si at en teknodings som regel virker!
 
Dingsboms Betegnelse på en gjenstand hvor presis betegnelse er enten ukjent eller alt for lang å uttale.
Er som regel en del av noe annet, for eksempel en bildel, sykkeldel, eller en komponent i en elektronisk greie
 
Tingest En tingest er en liten gjenstand. Den er vanligvis verken elektronisk eller teknisk, ikke engang mekanisk. Den er ikke stor nok til å være en greie, og inneholder ikke nok teknologi til å være en teknodings.
Om man ikke vet hva det er, og det ikke er hverken en dippedutt, duppeditt eller dings, så er det en som oftest en tingest.
(Så sant det ikke er en teknodings).
 
Dings Fra tysk "Ding" = "ting".
Upresis betegnelse på enhver gjenstand hvor presis betegnelse er enten ukjent eller alt for lang å uttale. Kan være hva som helst på hva som helst, men er som regel mulig å løfte.
Om du vet hva den gjør, men ikke husker hva den heter, et det ofte en dings.
 
Greie I mangel av viten på hva en komponent heter kan man alltid bruke ordet greie.
Det betyr her en fysisk eksisterende gjenstand - som regel skapt av en ingeniør innenfor et eller flere ukjente fagfelt.
 
Sak En sak er omtrent det samme som en greie, bare at den er litt større.
Men det kan også være et erstatningsord for det riktige ordet.
Det vil si at man kjenner riktig ord, men gidder ikke å bruke det. Det er for eksempel lettere å si sak enn reservehjulsboltsavtrekker.
 
Leamikk Folkelig uttrykk for en bevegelig mekanisme.
lea = bevegelig/noe som leer seg
mikk = mekanikk
Leamikk blir oftest brukt om tingester eller greier som er slarkete, eller mer bevegelige enn de burde vært.
 
Stæsj Folkelig uttrykk for usorterte ting.
Stæsj blir oftest brukt om saker eller greier når man snakker om flere forskjellige på en gang.
 
Stør Hva er et stør?
Det er noe man dytter opp i rompa på den som spør..
 
Gadget Engelsk begrep for en teknisk dings.
Er et såkalt "placeholder name". Placeholder name er engelsk for erstatningsnavn. En gadget er egentlig det samme som en teknodings, bare at den er utenlandsk. Brukes stort sett på utenlandske ting hvor det riktige navnet enten er irrelevant eller ukjent i den sammenheng begrepet diskuteres.
 
Gizmo Engelsk begrep som betyr det samme som en gadget.
Altså et erstatningsord, men består ofte av en eller flere bevegelige deler. Dette er også en gjenstand som ikke nødvendigvis er gått i stykker.
Om en gismo består av flere duppeditter kan det ofte være noe skikkelig leamikk